Sesongstart på høyfjellet

Vi er vel hjemme etter sesongens første tur på høyfjellet. Fredag forrige uke kjørte jeg avgårde til Fyresdal i Telemark hvor jeg møtte Astrid med Neon og border collien Niho og Kjetil med sine to vorstehre, pensjonisten … og kullsøster til Krutt, Elvira. De var allerede høyt til fjells når jeg kom til hytta, så Krutt og jeg tok oss en tur i skogen nede ved hytta. Tanken var at Krutt skulle få løpe fra seg litt, og at vi skulle få trent på å gå fot, sitt og innkalling i nytt miljø. Han imponerte meg stort da han i tillegg tok stand på røy! Veldig, veldig stas!

Lørdag våkna vi til sol og etter et par kopper kaffe utenfor hytta gikk vi til fjells med alle seks hundene. Det ble en nydelig dag med mye sol, ryper og passe mye vind. Hufsa fikk seg et par fuglearbeid mens Krutt fikk ferten av rypene etter en støkksituasjon. Søndagen ble ikke dårligere, da fikk også Krutt festa stand på rype to ganger!

Det var veldig nyttig å komme seg til fjells så tidlig i sesongen, og som nybegynner er det enormt nyttig å trene sammen med erfarne folk! Jeg har fått meg noen aha-opplevelser og erfaringer jeg ikke hadde fått uten. Krutt har jobba veldig bra og har imponert meg med noen store flotte slag, i tillegg til at han har tatt stand på både ryper og røy. Hufsa har imponert meg med å gå to dager på høstfjellet uten å støkke ryper, men vi har en stor jobb forran oss mtp kondisjon og styrke.

Mandag og tirsdag var vi så heldige at vi fikk bli med til Vindfinn for å trene. Hufsa fikk terpa på apporten, og tirsdagen utfordret vi henne med å slippe en due før apport av tørket rype. Det var selvsagt litt vanskelig, men hun gjennomførte til slutt. Neste helg får vi forhåpentligvis en ny situasjon med rype på fjellet så vi får testa apporten i en mer realistik situasjon etter både søk, stand og ro i oppflukt. Krutt fikk litt nybegynnertrening med due, noe han syns var på grensen til umulig. Haha!

Takk Astrid og Kjetil for noen flotte dager med mye god trening i godt selskap!

Sommerferie

Endelig sommerferie og mer tid til trening av hundene! Første dagen starta vi med en fin joggetur til Bronehei med badepause på vei hjem. Herlig! Hufsa er blitt veldig komfortabel i vann og nøler ikke med å legge på svøm så lenge temperaturen i vann og på land er sånn noenlunde ok. Krutt har hoppet uti på egenhånd og lagt på svøm to ganger, men jeg antar at det går seg til etter hvert. Håper på å få trent Hufsa mer i vann ila av sommerferien, men utfordringen er at hun bare svømmer til land for å jakte hvis jeg ikke maser på henne, så det er godt mulig jeg må ha henne i bånd etter båten noen ganger.

Apporttreningen humper og går. Krutt knakk plutselig koden her en dag når han gikk og bar på noen sokker han hadde funnet på badet, så nå er det bare å omfavne hans egenskap til å plukke opp og bære rundt på alt mulig. Nå apporterer han både sokker, plastplasker, papp fra papp og papiravfallet og dummy. Tidligere i uken startet vi apporttreningen ute, med god belønning er han superrask tilbake med dummyen, men jeg merker at vi skal terpe litt på avleveringene inne mellom øktene ute, slik at han ikke begynner å slurve med avleveringene. Med Hufsa legger jeg ut en rype eller en dummy i ny og ne, og belønner veldig bra når hun plukker de opp og leverer på eget initiativ.

Sist mandag var vi hos Tore Foss på Fossern Hundesenter, et utrolig flott, inngjerdet slippområde på 100 mål! En glimrende mulighet til å få trent på avstandssitt og innkalling. Hundene fikk løpt fra seg og trent litt på tamfugl. Tore har både duer og rapphøns. Jeg har vurdert å kjøpe noen duer, men etter at vi oppdaget denne plassen kommer vi nok bare til å benytte oss av disse fasilitetene, så slipper vi å ha enda flere dyr å ta hånd om hjemme. Det blir definitivt flere turer til Fossern Hundesenter før båndtvangen opphever og den ordentlige treningen kan starte.

Krutt trener på innkalling og sitt på avstand på Fossern Hundesenter

 

 

Apport- hvorfor er det så vanskelig?

Jeg har to vidt forskjellige hunder av samme rase. En hannhund som blir så lett frustrert at han kan sette seg ned og bjeffe hemningsløst når han ikke får det som han vil, og ei tispe som er vanskelig å engasjere i noe som helst annet enn jakt. Dette er to egenskaper som kommer veldig tydelig frem når vi trener på apport.

Men jeg skal ikke skylde på hundene. Apport er i følge meg selv en ganske krevende øvelse fra min side. Jeg prøver å gjøre som proffene- deler opp øvelsen i flere deler og setter de sammen etter hvert som vi er klare for det. Med Krutt trener jeg på- å holde fast, nesetarget, slipp/takk-kommando og å komme tilbake med leken.

Med Hufsa var det ikke bare grunntreningen som var krevende- det å få henne til å søke etter ei tørka rype i skogen uten å miste konsentrasjonen og stikke avgårde på jakt i stede, er ganske så krevende… Dette førte ofte til at hun stakk av sted for å finne rypa, men slurvet med avleveringen. I det siste har vi fått til flere fine søksøvelser med relativt stor avstand, og jeg begynner å få troen på at vi en dag kan bli klare til å stille på apportprøver. Til nå har vi kun fokusert på søksøvelsen, men jeg gleder meg til å ta fatt på sportreningen.

Med Krutt har jeg følelsen av at både søk, spor og vannapporteringen kommer til å gå som en lek, så fort vi har fått detaljene på plass- jeg kan ta feil, men jeg har en god følelse når det kommer til apport med den gutten 🙂

Denne helgen skulle vi egentlig vært på hos Astrid på Apportprøvekurs, men slik ble det ikke, men vi får prøve å komme videre i treningen uten denne hjelpen.

 

 

#jaktformen2017

Våren er her og vi har kommet inn i en fin rutine med sykkelturer og turer til holmen slik at begge hundene får løpt og er fornøyde og klare for en ny jaktsesong om noen måneder. Krutt er bare 13 måneder og planen var å ikke begynne å sykle med han før han var nærmere to år, men han er nå så sterk at jeg ikke klarer å ha han med meg på hverken joggetur eller vanlige turer. Han trekker så mye at jeg kjenner det i både knær og tær… Å gå fint i bånd greier vi bare på korte turer foreløpig. Så- noe må vi gjøre for at han skal få bygget opp både muskler og kondisjon frem mot høsten. Han elsker å trekke, og holder fokus fremover, så nå får han bli med på ca 1 mils sykkeltur en gang i uka. Helst ville jeg hatt han til å trave i rolig tempo, men det får bli noe å strekke seg etter. Foreløpig er det full gallopp fra start av, og så kanskje jeg greier å få han til å trave de siste to kilometerene på vei hjem… Men jeg må si at jeg elsker intensiteten hans!!

Hufsa har hatt fri fra kondisjonstrening en måneds tid, så nå er hun klar for nye tak 😉 Med sykkelturer, kløv, svømmetrening og noen turer ut på holmen hvor de kan løpe fritt, skal hun nok holde formen og være klar til høsten. Vi har trent en del på støkk uten kommando ila denne måneden. Målet er at hun skal være rolig uten at jeg sier noen ting. Vi kjører samme løp både på Hufsa og Krutt, med maks to situasjoner per hund per dag.

Apporttreningen med Hufsa går faktisk veldig bra om dagen, så nå har vi begynt å gjøre ting litt mer krevende. Vi har såvidt begynt å legge inn søk, noe som har fungert veldig fint! Hun søker med fin intensitet og har i det siste ikke slurvet med avleveringen. I helga skal vi til Astrid på apportprøvekurs, så da regner jeg med vi får massevis av motivasjon og hjelp til å jobbe videre med de andre øvelsene. I tillegg har vi begynt å legge inn en veldig enkel apport etter støkk- og rotreningen. Med Krutt har jeg ikke fokusert noe på apporttrening på en veldig lang stund, men jeg regner med vi får jobbet litt videre med avleveringen på kurset i helga.

Det er kjekt med jakthund året rundt!

 

Treningshelg på Hovden

Lørdag morgen var bilen pakket og klar for noen dager på Hovden. Jeg tok med meg Krutt for å finne vårrypene i terrenget til irsksetterklubben sammen med Eva og Andre med pointeren Bajas og Tomas med irsksetter Siv.

Lørdag fikk vi en flott tur inn til hytta. Når vi kom frem fikk hundene en pause mens vi spiste medbrakt ertersuppe og prøvde å få litt varme i hytta. På ettermiddagen hadde vi oss en liten runde på jakt etter rypene. Krutt støkka to ryper ikke langt fra hytta, det var hans første møte med rypene 🙂

Søndag var det strålende sol og nesten vindstille. Krutt fant ryper i sitt andre slipp som han tok stand på for så å ta en frisk tjuvreis. Etter lunsj tok han stand på to ryper som han fota noen meter før de fløy avgårde. Ikke lenge etterpå kaster han seg inn i en ny stand, for å lage minst mulig lyd tok jeg av meg skiene og gikk sakte mot han. Jeg ser ingen ryper, men de løper nok på bakken for han går sakte bortover i små, små etapper før det letter to ryper. Det var fristende å bare gå og gå når det var så masse ryper og et så nydelig vær, men unghunden har allerede vært ute i fire timer og selv om det ikke syntes på han var han veldig sliten… Jeg sa meg fornøyd for dagen og tok raskeste veien ned til hytta for å la han få litt hvile.

Mandag var det fortsatt blå himmel men ganske mye vind gjorde at jeg hadde liten tro på at vi kom til å finne noen ryper. Vi pakka sammen sekkene og gikk mot bilen. Planen var å gå noen få kilometer for så å gå tilbake i terrenget en del høyere oppe for å la hundene søke i motvind. Krutt var tydelig preget av to lange dager og starta ganske forsiktig på tungt gjennomslagsføre. Etter hvert som vi kom høyere opp poppa rypene opp og alle hundene fikk sine sjanser. Krutt fikk to situasjoner uten at jeg rakk å komme opp til han før rypene var på vingene. På vei hjem var det bare å ta av seg fellene og la hundene trekke oss tilbake til bilen. Han har imponert og jeg er kjempefornøyd med fremgangen han har vist ila helgen.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Vår

Vinterens jaktprøver er over for i år. Jeg hadde meldt oss på Hovden 2, men iom at vi står langt nede på ventelista kjenner jeg at det er like greit at vi sier oss fornøyde for denne vinteren. Det betyr at jeg kan ha fokus på unghunden Krutt en stund fremover. I og med at det går mot vår blir det i hovedsak fokus på sitt og innkalling med forstyrrelser. Dersom jeg er kreativ kan det bli mye god trening til tross for at fuglene skal få fred i noen måneder fremover.  Det blir også mye tid på å trene på å gå fint i bånd, og i mai tar jeg med meg begge hundene på apportprøvekurs hos Astrid.

Krutt har modnet veldig de siste to månedene og er nå på jakt med en gang kobbelet er av. Han har allerede funnet en god del fugl- både rugder, orr- og røy og til helga reiser vi til Hovden for å finne vinterryper. Jeg har ingen store forhåpninger, men gleder meg til å slippe båndet og se hva han finner på. Vi skal uansett trene på sitt og innkalling i nytt miljø. Til min store glede er han i motsetning til Hufsa en svært takknemlig hund å trene! Han glefser over både leken og mat i alle mulige situasjoner! Herlig!

Hjemme er han fornøyd så lenge han får være i hundegården. Han kan være ute i timesvis og grave, leke med tomflasker og sitte og speide etter oss. På fine dager ligger han langstrakt på plenen og speider ut over vannet. Inne er han fortsatt ganske rastløs men finner som regel roen dersom det ikke er noe spennende som foregår.

Han er en kul type! Gleder meg allerede til høsten..!

 

1. Ak på Sirdal 2

Lørdag på Sirdal 2 ble en drømmedag med masse ryper, strålende sol og som alltid god stemning på partiet. Vi var bare 8 hunder- så det gikk slag i slag hele dagen. Hufsa starta dagen på tungt føre og en sjans på fugl. Senere fikk vi 30 min på turboføre på toppen av Flatstøl. Etter 25 min finner vi henne i stand rett forran oss på et flatt parti nesten uten biotop, vendt på skrå mot oss. Vi blir enige om at dommeren skal prøve å komme seg på skuddhold mens jeg går i en bue mot henne i frykt for å skremme opp fuglen. Jeg forsøker å avstandsreis når jeg er 20-30 m unna, noe som resulterer i at hun går noen meter frem, for så å stoppe. I stede for å mase venter jeg med å be om ny reis til jeg er bare noen få meter fra. Hufsa reiser villig og er rolig i oppflukt og skudd! Hurra!!  Tredje og siste slipp får vi på svintungt føre i ei bratt bjørkeli. Her blir det ikke mye action med unntak av en kort stand på to ryper som letter. Glad og letta kan jeg endelig få vise frem apportbevis og ta i mot 1.AK!! 5 av 8 hunder ble premiert lørdag- imponerende!

Prøvekomiteen diska opp med middag og godt selskap i Forsvarets hytte på Ådneram lørdag kveld.

Søndag gikk vi på Suleskard og aldri før har jeg sett så masse ryper på en dag! Været var ikke det beste, men føret var stort sett bra og hundene fikk virkelig komt seg ut i terrenget! For vår del endte det med en 2. AK etter et nydelig søk og ett fuglearbeid uten reis.

Det er ingen hemmelighet at tanken om VK er fristende, men først skal vi gjøre det vi kan for å få frisket opp reisen, apporten og min egen kondis 😉

Vinterprøver og treningssamling

Da var vinterens to første prøver unnagjort. Sirdal 1 ble en forholdsvis tung prøve, men til tross for at det var greit med fugl i terrenget og mye slipptid fikk vi ingen fuglearbeid denne helgen.

Vi har funnet minimalt med fugl både i høst og vinter, så det har vært utfordrende å få trent på de tingene vi trenger å trene på. Ro i oppflukt på støkk og ro i forbindelse med skudd har vi trent en del på hjemme på jordene. Få vellykka repetisjoner med dummy og kaster har fungert greit. Skudd med startpistol på varierende avstand og etterhvert i forbindelse med støkk har gjort at vi har fått trent litt på de tingene vi trenger å trene på, uten fugl. Vi har også fått veldig god hjelp av Astrid Ellefsen på vindfinn.no som alltid har gode råd til en rådvill nybegynner som meg 🙂

Før Hovden 1 fikk vi testa formen på treningssamlingen på Bjåen i regi av Agder Fuglehundklubb. Et flott arrangement med hele 30 deltakere. Lørdagen ble en tung dag som endte veldig bra- endelig et fuglearbeid på rype! Søndagen var vi med på klubbmesterskap, uten fuglearbeid denne dagen, men med flotte kritikker fra dommerene.

Denne helgen har vi vært på Hovden igjen, det ble bare en prøvestart for vår del i og med at søndagen ble avlyst pga svært dårlige værmeldinger. Men det ble en spennende og nervepirrende dag i går som startet bra med et fuglearbeid med reis! Resten av dagen gikk i strålende sol, og med fuglearbeid på flere av de andre hundene på partiet var det bare å kose seg og prøve å nullstille seg til neste slipp. Siste slipp ble et langt slipp på 30 min på tungt føre. Hufsa gikk superbra, men desverre hadde vi to tomstander, noe som gjorde at vi kunne ta med oss en velfortjent 2. AK hjem. For en hund vi har!

Egersundprøven

I helgen har vi deltatt på skogsfuglprøve i Egersund. Til tross for at det ikke ble premie har vi storkost oss i nydelig terreng i særdeles godt lag!

Lørdag gikk vi på Veshovda, et nydelig terreng med variert biotop. Alt i fra terreng som minnet om høyfjellet til litt tettere bjørkeskog. Med unntak av Hufsa sitt første slipp var det fugl i hvert eneste slipp. Til min store lettelse holdt hun god kontakt og revierte veldig fint. Hun stresset seg enormt opp av alt som foregikk rundt, da det var vår tur til å slippe etter lunsj var det en kort prosess da hun støkket rugde og gikk etter bare noen få sekunder ut i slippet…

Søndag startet hun friskt, men tok seg inn litt ut i slippet. Ingen fugl å se. Etter lunsj fikk vi oppvisning av reviering med innkalling på ei 8 år gammel GS tispe. Fantastisk opptreden som endte med avstandsreis og 1. AK m/ÆP. Veldig imponerende! Rugden trykket bra i dag, så da det var vår tur var jeg ganske optimistisk! Hun søkte fint med grei kontakt. Vi fant henne i en usikker stand i kanten av en tett granskog. Hun gikk ut av stand for å hente mer vind, og tok en ny usikker stand før jeg mista henne av synet. Dommeren fikk med seg at det letta rugde 15 m forran Hufsa og ropte skyt. Desverre var Hufsa for urolig. Det var vår sjans denne dagen. Jeg vet hun kan, så nå er jeg bare veldig motivert til å gå ut og trene med startpistol!  Til tross for at det ikke ble premie fikk vi mange komplementer som vi skal ta med oss videre 🙂

Utrolig spennende å se andre sine hunder, og spørre å grave om tips og meninger.

Det er stor spenning og mye nerver på en prøve, så det i seg selv er jo noe å trene på.

Jakt i Meråker

Vi er akkurat kommet tilbake etter ei fantastisk uke i Meråker med sol, ryper, god mat og trivelig selskap.

Hufsa har gjort en fantastisk innsats- hun har funnet ryper, holdt god kontakt og gått fint ved foten mellom slippene. Det er en fryd å se hvordan hun bruker vinden når hun søker. Denne uken har vi også skutt den første rypa for henne- og det var tydelig å se at hun syns det var stas! Vi har for det meste gått sammen med en eller to andre jegere, men med Hufsa som eneste hund. Hun har fått mye slipptid, men hun har også blitt «tvunget» til å ta noen pauser ved foten. Når vi har hatt god vind og stor tro på at det er fugl forran oss i terrenger har hun fått lang slipptid. Selv er jeg ingen jeger (ikke enda, hvertfall) og er mest opptatt av at ting skal gjøres riktig- men takket være Pål ble det nok ryper til julemiddagen likevel.

I og med at det er et stykke å gå opp til rypene har ikke Krutt fått prøvd seg på rypene i år. Men en liten økt på ettermiddagen har vi tatt oss tid til. Vi har trent på at han skal sette seg frivillig når noe spennende flyr opp forran nesen på han. Til nå har jeg for det meste brukt godbiter og dummyer som forstyrrelse, men det er nok snart duket for vanskeligere ting som leker og etter hvert tamfugl.

Med både nyskutte ryper og harer rundt hytta har vi fått trent en god del på å være i ro, og ikke stjele. Han elsker å bære på alt mulig- både kaldt og varmt vilt, så jeg tipper det bor en glimrende apportør i rakkeren. Han har også fått prøvd seg noen små turer i skogen på jakt etter skogsfugl, og jammen har han tendenser til et søk allerede! Det var ikke mange fuglene vi kom over, men han har fått lukte på orrfuglsete- noe som tydeligvis var spennende greier 🙂

Forhåpentligvis blir det tid til et par dager til med trening i høstfjellet før snøen kommer. Mye trening i skogen blir det på begge to, uansett 🙂